Mange forsvarer prisene og reglene i Seljord med at alt har blitt så dyrt å arrangere om dagen, men tallene forteller en helt annen historie.
I 2024 omsatte Countryfestivalen Seljord AS for 31,9 millioner kroner og satt igjen med 6,7 millioner i rent overskudd.
En driftsmargin på over 21 prosent er nesten uhørt i festivalbransjen. De fleste andre festivaler sliter med å gå i null, mens eierne her sitter igjen med marginer som om de drev et IT-selskaper.
Når du ser regnskapet, skjønner du fort hvorfor reglene er som de er. Grillforbudet har lite med brannfare å gjøre, det handler bare om at folk på campen må kjøpe mat i festivalens egne boder.
Og når en cider koster 150 kroner og dagspasset ligger på 700, campingplass 3000, er det ikke høye avgifter eller dyre artister som spiser opp pengene, det er ren fortjeneste. - Nei dette er ikke skrevet med KI - (Denne setningsoppbygningen fantes før KI også.)
Og før noen nevner det i kommentarfeltet: Nei, de 6,7 millionene går ikke til det lokale idrettslaget. Dugnadspengene er ført som utgifter før dette overskuddet regnes ut.
De selger inn arrangementet som folkelig kultur og kos for vanlige folk, men regnskapet viser at det i praksis er en pengemaskin som flår sitt eget kjernepublikum.
Jeg er den største fan av kulturtilbud, men med resultatene som Dyrsku AS har ligner det mer på en pengeku til investorer enn noe som faktisk er koselig å delta på uten at lommeboka ligger brakk i ukesvis, kanskje til og med månedsvis for de aller fattigste.
Ja man bestemmer selv hva man vil bruke penger på, men her i indre Telemark skjer det ikke allverdens. Hvorfor ikke forsøke å lage noe så mange som mulig virkelig kan nyte? Lokalt blir arrangørene av Dyrskun sett på som griske. Er dere enige i hva de lokale deler av syn?
